My life in the US: Norway, Here I Come

Ja, så nærmer det seg slutten av mitt opphold her i USA, " the greatest country in the world" som Amerikanerene liker å kalle det. Har opplevet alt fra å spise hamburgere å pommes frittes hver uke til å se på Amerikansk fotball og andre rare sporter.

De siste tre månedene har bare flydd av gåre! Det har vært så utrolig mye som har skjedde hele tiden, så det er ikke rart tiden går fort. Jeg har hatt fotball så og si hver eneste dag i omtrent tre måneder + at jeg har reist mye, noe som får tiden til å gå. Det er også i dissse tre månedene at jeg har blitt ordentlig komfortabel (is that even a Norwegian word???) rundt folka på skolen, og jeg vet hvem som er mine venner. I starten var det bare sånn at alle syntes det var så kult med ei jente fra Norge, og jeg fikk mye "attention" fordi jeg var en utvekslingselev. Dette dabba jo litt av etter hvert, men det er fortsatt mange som vil høre meg snakke på norsk, og nå og da får jeg noen rare spm. Her om dagen var deg ei som sa:"You're from Europe? I thought you were from Germany". Morsomt. Gode geografi kunnskaper liksom. Ellers er det mange som spør meg om jeg ser mange isbjørner der jeg bor, om vi har snø hele året, om vi har sommer, om det er mange kjekke gutter der (som regel jenter som spør om det hehe), og var noen som spurte meg om vi hadde iskrem hmm..

Det er kjempe kult at jeg har den unike muligheten til å lære amerikanerene om lille, lille, lille Norge. Utveksling virkelig åpner opp øynene til både utvekslingseleven og menneskene i det landet du drar til. Du får et helt annet perspektiv på verden når du deler kulturen din med andre, og når de deler sin med deg.

Personlig synes jeg det er kjempe gøy og interessant når amerikanerene spør meg om Norge. Det er morsomt å få alle de rare spørsmålene, de er jo bare nysgjerrige på min kultur og hvor jeg kommer fra. Jeg er ganske sikker på at om noen fra Japan eller noe hadde kommet til Norge, så hadde spurt den personen alle mulige slags rare spørsmål.

Det er helt uvirkelig at om en uke fra dette øyeblikk vil jeg ligge i min egen seng hjemme i Norge. Jeg lurer på hvilke tanker som vil gå gjennom hodet mitt på den tiden. Vil jeg være glad for å være hjemme igjen, eller vil jeg ligge der å ønske at jeg fortsatt var her borte? Jeg har har knyttet mange bånd med noen helt fantastiske mennesker, og jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli når jeg ikke har de i livet mitt på samme måte lenger. Selfølgelig kommer vi jo til å holde kontakten, men det blir ikek det samme når jeg ikke får sett dem hver dag slik jeg er vant til...

Dette året har vært et helt annerledes år, og det var akkurat hvordan jeg ville det skulle være. (Nå hopper jeg helt til et annet tema her, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å linke alt sammen.) Jeg ville bort fra Lillehammer fordi jeg følte det var ingenting å gjøre der og jeg var dritt lei av alt - jeg trengte rett og slett en forandring! Selv om jeg havnet mitt på landet så synes jeg det har vært et utrolig spennende år med mange nye ting som har skjedd hele tiden. Jeg tror ikke jeg hadde klart å bo her mitt på landet for the rest of my life; det hadde nok blitt litt for lite action i lengden. Jeg kommer virkelig til å sette pris på Lillehammer når jeg kommer hjem, for det er en hel del mer å gjøre der enn her. Jeg gleder meg masse til å "be able to" reise på egenhånd, og til å ha mer frihet! Her føler jeg på en måte at jeg har blitt plassert i en boks mitt på en åker, og jeg kan ikke komme meg noen steder fordi alt og alle er laaangt unna meg. Familier i USA er også mye strengere og mer konservative enn norske familier. Det er alltid en "curfew" du må holde, og det er skikkelig mange regler. I tillegg forventer de mye mer av deg. Jeg prøver ikke å si at det er slik min vertsfamilie er, det er bare slik de fleste familiene her borte er - virkelig!

Som en slutt på det hele vil jeg bare si at jeg har hatt et helt fantastisk år. Det har selvfølgelig vært tider hvor jeg bare har hatt lyst til å sette meg på første fly til Norge, men til tross for litt hjemlengsel har jeg mange gode minner fra det året som har gått. Jeg har fått utrolig gode venner henner, ikke bare fra USA, men fra over hele verden! Så hver gang jeg vil reise har jeg nå et gratis sted å sove ;-) Jeg vil også takke alle dere som har sendt meg brev, kort, som har ringt meg og sendt meg mailer. Det har betydd utrolig mye for meg! Det er godt å vite at dere der hjemme har savna meg og at dere gleder meg til å komme hjem. Det føles ikke ut som det var lenge siden jeg dro, og nå drar jeg snart hjem igjen. Jeg gleder meg utrolig til å se alle igjen, så Norway, Here I come !

Her er noen bilder fra året som har gått! Ser dere om ikke så lenge da :)